Thick description

Innledning
I forbindelse med emnet «Literacy i digitale omgivelser» har intervjuobjektet Frikk loggført et døgn med digitale og analoge literacy-hendelser, og latt seg intervjue av meg, en medstudent. Frikk Ford er en 33 år gammel mann fra Stavanger som studerer master i nordisk og lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Utenom studiene er han vokalist og bassist i et lokalt pop-punk band, og stand-up-komiker. Jeg mottok loggen til Frikk og utformet en rekke spørsmål basert på loggen.

Intervjuet tok sted på Hulda Garborgs hus ved Universitet i Stavanger den 20. januar 2020. Intervjuet ble tatt opp med lydopptak og ble i ettertid transkribert. Hovedmaterialet som er brukt i denne teksten er basert på loggen og transkripsjonen av intervjuet, og materialet er inndelt i tre kategorier: Fritid, jobb og Universitet. Avslutningsvis har jeg skrevet en oppsummering og reflektert rundt deler av hovedmaterialet fra loggen og intervjuet.

Jobb
Frikk er musiker, og musikk er et gjennomgående tema for dagen som er loggført. Frikk hører på podkasten «Kaffeslabberas med Marve», samtidig som han arbeider i et program på datamaskinen som heter «Clip Studio Paint». Frikk forteller at podkast er en form for «arbeidsstøy»: Han liker å høre på at folk snakker samtidig som har arbeider. Podcasten er på i bakgrunnen, og han arbeider med tekstredigering av sangtekster til en vinylplate. Han hører gjerne på podkast når han han tegner, skriver og sier selv at en podkast er på i bakgrunnen når han ikke trenger å være så «dedikert i hjernen». Han synes det kan være forstyrrende å høre på musikk dersom musikken er «busy» og støyete.

Frikk har senere en kort skriftlig korrespondanse over mail med Mablis-festivalen angående et stipend. Frikk publiserte en promovideo i forbindelse med albumslipp, og han har flere ganger i løpet av dagen oppdatert dette innlegget på Facebook. Han har vært interessert i å følge med på kommentarfeltet, og i intervjuet kommer det frem at Facebook kan virke forstyrrende: «... og så ser jeg selv at hvis jeg legger ut ting så følger jeg med på det. Så da forsvinner konsentrasjonen min på alt mulig annet».

Fritid
Dagen til Frikk starter med at han våkner av en digital alarm på mobilen sin. Han legger ikke mobilen fra seg, men åpner nettleseren og leser nyheter på ulike nettaviser før han står opp, og starter dermed dagen med å tilegne seg ny informasjon. Utover ettermiddagen sitter Frikk i omtrent en time og leser i bokromanen «The Road» analogt, og han svarer på en melding i Messenger underveis i lesingen.

I intervjuet spør jeg han om hvorfor han avbryter lesingen, og om dette ikke er noe som kan ødelegge for leseopplevelsen hans: «Definitivt. Det ødelegger rytmen. Av og til legger jeg mobilen bort slik at jeg ikke skal se hva som skjer. Hvis jeg var disiplinert, så hadde jeg lest og heller sett på klokka og sett at klokken er halv, så nå kan jeg se på noe annet». Når mobilen er synlig og gir fra seg både lys og lyd for å varsle om noe, så kan det være vanskelig å ignorere mobilen. Som Frikk selv sier under intervjuet, så er det nok lurt å legge fra seg mobilen slik at den ikke ødelegger for leseopplevelsen. På kveldstid ser han filmen High Fidelity med undertekster. Den siste literacy-hendelsen som er loggført denne dagen er at han sender en god natt-melding.

Universitetet
Frikk gjør ikke særlig mye skolearbeid denne dagen. Han har en kort skriftlig samtale over Messenger med meg, der vi avtaler et tidspunkt for skolearbeid vi skal gjøre sammen. Utenom denne hendelsen, så har han loggført at han er i en forelesning, der han hilser på medstudenter og gjør et kantinebesøk i Arne Rettedals hus.

Refleksjon
Under intervjuet har vi en interessant samtale om hvordan Frikk forholder seg til sosiale medier. Han har for eksempel ikke Snapchat, og dagen han loggfører er han ikke aktiv på Instagram, men kun Facebook og Messenger. Han synes også at mobilen krever energi og oppmerksomhet av han. Frikk sier at han ofte allerede holder på med noe når mobilen tar oppmerksomheten hans. Jeg kommenterer at ifølge loggen, så ser det nesten ut som at Frikk hadde klart seg fint med en gammel Nokia. Han flirer og sier at han skulle ønske det, men at han ikke hadde fått det til i praksis: «For meg hjelper mobilen mot dødtid, som når jeg sitter og lufttørker etter å ha dusjet. Det er liksom rett på mobilen med en gang». Jeg spør Frikk om hva vi gjorde før mobilen hjalp mot dødtid, han flirer og sier at vi kanskje stirret ut i luften, «... noe som kan være stimulerende fordi det er sanseinntrykk hvor enn du snur deg». Han sier videre at vi fort havner på mobilen, og at det er en uting.

Når Frikk starter dagen med å lese nyheter på mobilen, så er han langt ifra alene om det. Jeg tror at dette er en literacy-hendelsene som mange har felles, nemlig å starte dagen med å lese nyheter, gjerne før en står opp. Her er en kort digresjon: Dette er en literacy-hendelse som mennesker har opplevd i tusenvis av år. Den muntlige formidlingen av nyheter har siden utviklet seg til en skriftlig formidling av både analoge og digitale nyheter, og som fortsatt er i stadig utvikling; dette gjelder særlig den digitale formidlingen av nyheter.

Han har et bevisst forhold til å forsøke å begrense bruken av sosiale medier til et minimum, fordi han synes det er så tidskonsumerende. Dette er en av grunnene til at han kun har Facebook, og bevisst unngår å bruke andre sosiale medier som Snapchat, Instagram og Twitter. I intervjuet kommer det fram at han føler seg forstyrret av sosiale medier, dette er tydelig når han flere ganger er inne og sjekker status på videoen på Facebook, nesten uten at han tenker over det. Enda et poeng til denne refleksjonen er knyttet til lesingen av bokromanen. Frikk sier at han selv er klar over hvor negativt det er å avbryte lesingen for å gjøre noe på mobilen, men at han gjør det allikevel.

Vi avslutter intervjuet med å snakke om hvordan det digitale har og kan fortsette å påvirke livene til enkeltpersoner, og Frikk sine tanker får meg til å tro at vi har muligheten til å leve to liv: et liv i det digitale, og et liv som er “på ekte”, altså det som foregår utenfor det digitale. Til slutt spør jeg Frikk om han tror at vi går glipp av noe, i og med at store deler av tiden vår kan bli brukt i det digitale. Han tror vi står stille i den digitale verden, mens den analoge verden går oss hus forbi av og til. Det har blitt viktigere å fortelle at vi gjør noe, enn å faktisk gjøre det.